Anna søker jobb - GENIALT !!!
:))
YouTube - annatjobb.nu - Kreativ jobbansökan tirsdag 30. november 2010
Til ettertanke! (bør VIRKELIG leses!)
En dag, da jeg var ny på ungdomsskolen, så jeg en gutt fra klassen min som var på vei hjem fra skolen. Han het Jonas. Det så ut som han bar alle bøkene sine. Jeg tenkte for meg selv "hvorfor vil noen ta alle bøkene med seg hjem på en fredag? Han må virkelig være en nerd." Jeg hadde planlagt en ganske fin helg (fest og spille fotballkamp med vennene mine i morgen ettermiddag), så jeg ristet på hodet og gikk videre.
Da jeg gikk der, så jeg en gjeng med gutter, som kom løpende mot ham. De løp på ham, slo alle bøkene ut av hendene hans, og sparket beina vekk under ham så han landet rett i søla. Brillene hans for av ham og jeg så de landet ett par meter i fra ham. Han så opp og jeg så en forferdelig tristhet i øynene hans. Jeg syntes virkelig synd på ham, så jeg løp bort til ham. Mens han krøp rundt for å finne brillene sine, så jeg tårer i øynene hans.
Da jeg gav brillene til ham, sa jeg "De der typene der er noen tullinger. De skulle hatt juling!" Han så på meg og sa "Hei, takk!", og det var et stort smil i ansiktet hans. Jeg hjalp ham med å plukke opp bøkene sine, og spurte ham hvor han bodde. Det viste seg at han bodde jo i nærheten av meg så jeg spurte ham hvorfor jeg ikke hadde sett ham før. Han fortalte at han hadde gått på en privatskole frem til nå. Jeg hadde aldri hengt sammen med noen fra en privatskole før. Vi pratet hele veien hjem, og jeg bar bøkene hans. Han viste seg faktisk å være en ganske kul type. Jeg spurte ham om han ville være med å spille fotball på lørdag med meg og vennene mine. Han sa "ja". Vi holdt sammen hele helgen, og jo mer jeg ble kjent med ham, jo mer likte jeg ham. Vennene mine synes det samme.
Mandag morgen kom, og der var Jonas igjen med sin svære stabel med bøker. Jeg stoppet ham og sa "For en type du er! Du kommer til å bygge noen svære muskler med den svære stabelen med bøker du drar med deg hver dag!" Han bare lo, og gav meg halvparten av bøkene.
I løpet av de neste 3 årene ble Jonas og jeg bestevenner. Når vi var i avgangsklassen, og drev å funderte på videregående, bestemte Jonas seg for å gå allmennfag, mens jeg tenkte på handelsgym. Jeg visste at vi alltid ville være venner, og avstandene imellom oss ville aldri bli et problem. Han ville bli lege, og jeg tenkte på bedriftsøkonomi og å satse på fotballen.
Jonas var den som utmerket seg i vår klasse. Jeg ertet ham stadig vekk om at han var en nerd. Han var nødt til å forberede en tale for avslutningen på skolen. Jeg var så glad det ikke var meg som måtte gå opp på podiet å tale.
På avslutningsdagen så Jonas riktig flott ut. Han var en av de gutta som virkelig fant seg selv i løpet av ungdomsskolen. Han var gjennomført og så faktisk stilig ut med briller. Han hadde alltid flere jenter rundt seg enn meg, og jentene elsket ham. Æsj! Noen ganger var jeg virkelig sjalu. I dag var en av de dagene. Jeg kunne se at han var nervøs i forbindelse med talen han skulle holde, så jeg gav han et klapp på skulderen og sa "Hallo tøffing, dette blir kjempebra!" Han så på meg med et av disse blikkene (et virkelig takknemlig et), og smilte. "Takk!" sa han. Når han begynte talen, renset han stemmen, og begynte.
"Avslutningsdagen er en dag som er til for å takke dem som har hjulpet deg gjennom disse tøffe årene. Dine foreldre, dine lærere, dine slektninger, kanskje en trener, men aller mest....dine venner. Jeg er her for å fortelle at det å være en venn for noen, er den største gave du kan gi dem. Jeg skal nå fortelle dere en historie."
Jeg så da på vennen min med vantro når han stod der å fortalte historien om den første dagen vi møttes. Han hadde planlagt å ta livet av seg selv den helgen. Han foralte om hvordan han hadde ryddet ut av skapet sitt på skolen, så moren skulle slippe å gjøre det etterpå, og at han bar bøkene hjem. Han så direkte på meg, og gav meg et lite smil. "Heldigvis, og i takknemlighet, ble jeg reddet. Min venn reddet meg fra å gjøre det mest ufattelige."
Jeg hørte et gisp ut blant mengden av folk når den stilige, populære gutten fortalte om sitt svakeste øyeblikk. Jeg så hans far og mor så på meg med det samme takknemlige smil. Ikke før i dette øyeblikk skjønte jeg dybden av dette.
Aldri undervurder kraften i dine handlinger. Med en liten gest kan du forandre en annens liv. Til det bedre, eller verre. Vi er alle gitt å kunne påvirke hverandre på en eller annen måte. Se etter det gode hos andre!
VENNER ER ENGLER SOM REISER OSS OPP PÅ BEINA NÅR VÅRE EGNE VINGER IKKE HUSKER HVORDAN Å FLY.
Spread the word, folks! Spread the word.
Da jeg gikk der, så jeg en gjeng med gutter, som kom løpende mot ham. De løp på ham, slo alle bøkene ut av hendene hans, og sparket beina vekk under ham så han landet rett i søla. Brillene hans for av ham og jeg så de landet ett par meter i fra ham. Han så opp og jeg så en forferdelig tristhet i øynene hans. Jeg syntes virkelig synd på ham, så jeg løp bort til ham. Mens han krøp rundt for å finne brillene sine, så jeg tårer i øynene hans.
Da jeg gav brillene til ham, sa jeg "De der typene der er noen tullinger. De skulle hatt juling!" Han så på meg og sa "Hei, takk!", og det var et stort smil i ansiktet hans. Jeg hjalp ham med å plukke opp bøkene sine, og spurte ham hvor han bodde. Det viste seg at han bodde jo i nærheten av meg så jeg spurte ham hvorfor jeg ikke hadde sett ham før. Han fortalte at han hadde gått på en privatskole frem til nå. Jeg hadde aldri hengt sammen med noen fra en privatskole før. Vi pratet hele veien hjem, og jeg bar bøkene hans. Han viste seg faktisk å være en ganske kul type. Jeg spurte ham om han ville være med å spille fotball på lørdag med meg og vennene mine. Han sa "ja". Vi holdt sammen hele helgen, og jo mer jeg ble kjent med ham, jo mer likte jeg ham. Vennene mine synes det samme.
Mandag morgen kom, og der var Jonas igjen med sin svære stabel med bøker. Jeg stoppet ham og sa "For en type du er! Du kommer til å bygge noen svære muskler med den svære stabelen med bøker du drar med deg hver dag!" Han bare lo, og gav meg halvparten av bøkene.
I løpet av de neste 3 årene ble Jonas og jeg bestevenner. Når vi var i avgangsklassen, og drev å funderte på videregående, bestemte Jonas seg for å gå allmennfag, mens jeg tenkte på handelsgym. Jeg visste at vi alltid ville være venner, og avstandene imellom oss ville aldri bli et problem. Han ville bli lege, og jeg tenkte på bedriftsøkonomi og å satse på fotballen.
Jonas var den som utmerket seg i vår klasse. Jeg ertet ham stadig vekk om at han var en nerd. Han var nødt til å forberede en tale for avslutningen på skolen. Jeg var så glad det ikke var meg som måtte gå opp på podiet å tale.
På avslutningsdagen så Jonas riktig flott ut. Han var en av de gutta som virkelig fant seg selv i løpet av ungdomsskolen. Han var gjennomført og så faktisk stilig ut med briller. Han hadde alltid flere jenter rundt seg enn meg, og jentene elsket ham. Æsj! Noen ganger var jeg virkelig sjalu. I dag var en av de dagene. Jeg kunne se at han var nervøs i forbindelse med talen han skulle holde, så jeg gav han et klapp på skulderen og sa "Hallo tøffing, dette blir kjempebra!" Han så på meg med et av disse blikkene (et virkelig takknemlig et), og smilte. "Takk!" sa han. Når han begynte talen, renset han stemmen, og begynte.
"Avslutningsdagen er en dag som er til for å takke dem som har hjulpet deg gjennom disse tøffe årene. Dine foreldre, dine lærere, dine slektninger, kanskje en trener, men aller mest....dine venner. Jeg er her for å fortelle at det å være en venn for noen, er den største gave du kan gi dem. Jeg skal nå fortelle dere en historie."
Jeg så da på vennen min med vantro når han stod der å fortalte historien om den første dagen vi møttes. Han hadde planlagt å ta livet av seg selv den helgen. Han foralte om hvordan han hadde ryddet ut av skapet sitt på skolen, så moren skulle slippe å gjøre det etterpå, og at han bar bøkene hjem. Han så direkte på meg, og gav meg et lite smil. "Heldigvis, og i takknemlighet, ble jeg reddet. Min venn reddet meg fra å gjøre det mest ufattelige."
Jeg hørte et gisp ut blant mengden av folk når den stilige, populære gutten fortalte om sitt svakeste øyeblikk. Jeg så hans far og mor så på meg med det samme takknemlige smil. Ikke før i dette øyeblikk skjønte jeg dybden av dette.
Aldri undervurder kraften i dine handlinger. Med en liten gest kan du forandre en annens liv. Til det bedre, eller verre. Vi er alle gitt å kunne påvirke hverandre på en eller annen måte. Se etter det gode hos andre!
VENNER ER ENGLER SOM REISER OSS OPP PÅ BEINA NÅR VÅRE EGNE VINGER IKKE HUSKER HVORDAN Å FLY.
Spread the word, folks! Spread the word.
mandag 29. november 2010
Svigermødre....! :D
Forskjellen på svigemødre før og nå er at idag jobber de og ikke har tid til å legge nesa si opp i alt hele tiden. Ja til likestilling!
Hva er forskjellen på en breiflabb og en svigermor? Den ene er stygg og stor i kjeften, den andre er en fisk.
"Min svigermor er en blanding av vakthund og indianer...enten så bare bjeffer hun,eller så er hun på krigsstien!"
"Svigermoren mi er helt fantastisk! Hun er nesten aldri på besøk...."
:D
søndag 28. november 2010
10 ting gynekologen alltid har hatt lyst til, men strengt tatt burde....hva skal jeg si............holdt fingrene unna?? :D
10 things the gynecologist shouldn't do....
lørdag 27. november 2010
torsdag 25. november 2010
Lukeparkering med ultrapresisjon / YouTube - Tightest parallel parking
:)) HERRRRRRRLIG !!!
Lukeparkering med ultrapresisjon
(VG Nett) Peter Bell fra New Zealand drar i brekket, og bilen sladder inn til tittelen «verdens beste lukeparkerer».
Hva mener du?
Mellom den fremste støtfangeren på Bells Toyota Corolla og bilen foran er det omtrent en millimeter.
Parkeringsprestasjonen som vises på YouTube-filmen ga ny verdensrekord i lukeparkering, skriver det svenske bilbladet Teknikens Värld.
Da Peter Bell startet rekordforsøket, var rekorden 32 centimeter, holdt av en kineser. Så satte Bell en rekord med 31 centimeter, før han ytterligere senket det som ifølge videoen er den nye Guinness-rekorden til 27 centimeter.
Russ Swift har en tidligere verdensrekord i lukeparkering,med 33 centimeter lengre luke enn bilen.
Les: Slik lukeparkerer du med campingvogn.
Eugene (87) fra Nederland er ikke verst når det gjelder presisjonskjøring med bil han heller. Han har bare tre centimeter på hver side av sin lille Fiat Panda når han skal parkere.
Etterpå går han rett fra garasjen og ut i stua.
Les: En av ti krasjer i egen garasje.
onsdag 24. november 2010
tirsdag 23. november 2010
Matvaretabell - Ernæringsverktøy
SUPERT !! - Fullstendig matvaretabell m/ energi (kcal), proteiner (gram), fett (gram) og karbohydrater (gram).
Matvaretabell - ErnæringsverktøyMatvaretabell - Ernæringsverktøy
Her er et gratis kostberegningsprogram tilnærmet programmet "Mat På Data" der du kan beregne summen av næringsinnhold i registrerte matvarer og starte planleggingen av eget kosthold.
I forhold til programmet "Mat På Data" trenger ikke dette verktøyet noen innstallasjon på din lokale datamaskin, du kan benytte programmet når som helst og hvor som helst. Vi kommer fortløpende til å lage nye funksjoner i programmet hvor du kan lagre oppskrifter på din forumbruker, få større oversikt over næringsinnhold osv, alt du kan gjøre med "Mat På Data".
Kilder til næringsstoff verdier:
Mattilsynet, Sosial og helsedirektoratet og Universitetet i Oslo. Matvaretabellen 2006
Grafen viser prosent av næringsinnhold, hvor den mørke blå er "ingrediensen" og den lyseblå er "oppskriften".
Gorgeous Girls Grabbing Boobs 2010 [92 Photos]
:))
Gorgeous Girls Grabbing Boobs 2010 [92 Photos]: "How is it that girls are so open and free with each other? They can be 110% straight yet they'll make out with each other. Unless you're former Notre Dame QB Brady Quinn, you probably don't go around pulling on some other guy's hangdown. Yet, go out any night of the week and you're guaranteed to find girls more than willing to grab each other's boobs. That goes double for chicks with implants. Gotta get your money's worth, right? Anyway, check out this gallery then witness the 10 historical moments in boob grab history.
"
mandag 22. november 2010
iPhone-navigasjon for alle forhold
*Ding! Ding! Ding! Diiiiiiing!*
Gla'melding til alle iPhone-eiere som ofte drukner mobilen sin: vanntett boks m/ ekstrabatteri & innebygd GPS-mottaker!
søndag 21. november 2010
tu.no - Møter bortkomne bilister med piggene ute - Teknisk Ukeblad
Najs! Det blir vel noen gamlinger med flate dekk nå, ja.... :D
tu.no - Møter bortkomne bilister med piggene ute - Teknisk Ukeblad
Framtida i en blyantstrek
WOOOW !!
Framtida i en blyantstrek: "Når du skriver med blyant, legger du små flak på arket. Noen av flakene i streken er bare ett atom tykke, og kalles grafén. Grafén kan gi oss bedre mobilskjermer, raskere datamaskiner, luktdetektorer og mye mer."
fredag 19. november 2010
The cracked jar « Paulo Coelho's Blog
The cracked jar « Paulo Coelho's Blog
An Indian legend tells of a man who carried water to his village every day, in two large jars tied to the ends of a wooden pole, which he balanced on his back.
One of the jars was older than the other, and had some small cracks; every time the man covered the distance to his house, half of the water was lost.
For two years, the man made the same journey. The younger jar was always very proud of its performance, safe in the knowledge that it was up to the mission it had been made for, while the other jar was mortified with shame at only fulfilling half of its allotted task, even though it knew that those cracks were the result of many years hard work.
It was so ashamed that one day, while the man got ready to fetch water from the well, it decided to speak to him:
– I want to apologize, but because of the many years of service, you are only able to deliver half of my load, and quench half of the thirst which awaits you at your home.
The man smiled, and said:
– When we return, observe carefully the path.
And so it did. And the jar noticed that, on its side, many flowers and plants grew.
– See how nature is more lovely on your side? – commented the man. – I always knew you were cracked, and decided to make use of this fact. I planted flowers and vegetables, and you have always watered them. I have picked many roses to decorate my house with, I have fed my children with lettuce, cabbage and onions. If you were not as you are, how could I have done that?
“All of us, at some point, grow old and start to acquire other qualities. We can always make the most of each one of these new qualities and obtain a good result.”
Abonner på:
Innlegg (Atom)